Minneord dødsannonse
| 1. | Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv. En inderlig takk fra dine kjære. Din godhet og omsorg vi i minnet vil bære. | ||||||
| 2. | Alltid kjærlig, god og mild, aldri vi deg glemme vil. | ||||||
| 3. | Det led mot aften, din sol gikk ned. Din smerte stilnet og du fikk fred. | ||||||
| 4. | Ditt hjerte som banket så varmt for oss alle og øyne som lyste og strålte så ømt har stanset og sluknet til sorg for oss alle. Hva du har gjort skal aldri bli glemt | ||||||
| 5. | Ditt liv du alltid bygget på kjærlighetens grunn. Du tenkte først på andre helt til siste stund. | ||||||
| 6. | Du sovnet så stille da reisen var slutt, fra alt som deg plaget, nå hviler du ut. | ||||||
| 7. | Du sovnet så stille da reisen var slutt, fra alt som deg plaget nå hviler du ut. Vi unner deg hvilen, men savner deg så. Takk for all kjærlighet du lot oss få. | ||||||
| 8. | Du var oss alle så kjær, derfor så tung å miste. | ||||||
| 9. | Døden skiller venn fra venn, sist møtes vi igjen. | ||||||
| 10. | Elsket og savnet. | ||||||
| 11. | Elsket og savnet. Hvil i fred. | ||||||
| 12. | En liten engel til oss kom, hilste blott og vendte om. | ||||||
| 13. | En siste hilsen vi deg sender med takk for alt som du oss gav og folder her våre hender vår kjære far ved din grav | ||||||
| 14. | Et hjerte kan slå et hjerte kan briste. En venn kan man ha, en venn kan man miste. Men i våre hjerter er du gjemt, for en som deg blir aldri glemt. | ||||||
| 15. | Et strevsomt liv har ebbet ut, en flittig hånd er dovnet. Din arbeidsdag har nå tatt slutt ditt gode hjerte sovnet. | ||||||
| 16. | Fra ditt liv så lett vi finner, gode, rike, vakre minner. | ||||||
| 17. | Fra livet til døden er veien så kort, vi kan ikke fatte at du er gått bort. | ||||||
| 18. | Stille suser trærne rundt hjemmet du elsket. Farvel nikker blomstene du vernet så tro. Takk kvitrer fuglene du var så glad i. Mildt hvisker vinden: «sov nå i ro». | ||||||
| 19. | Gjennom sorgens tåke skinner en vakker krans av gode minner. | ||||||
| 20. | Hjertet som banket for andre, for alltid har stilnet av. To flittige hender er foldet som aldri tok, men gav. | ||||||
| 21. | Hva du led det ingen kjenner stille selv du smerten bar smilte dog blant dine venner takk for alt du for oss var. | ||||||
| 22. | Hvil i fred. | ||||||
| 23. | Høyt elsket, dypt savnet. | ||||||
| 24. | Høyt var du elsket, dypt blir du savnet. | ||||||
| 25. | I sorg ved din båre vi sammen står og takker for alt gjennom mange år. Dypt i hjertet vi minnene gjemmer og deg kjære vi aldri glemmer | ||||||
| 26. | Livets sol er gått ned, sov nu søtt og hvil i fred. | ||||||
| 27. | Minnes deg i all vår tid, du var kjærlig, god og blid. | ||||||
| 28. | Minnet om det du var en skatt vi alltid har. | ||||||
| 29. | Mot sykdom og smerte du kjempet og led. Vi savner deg sårt, men unner deg fred. | ||||||
| 30. | Stille du led, hvil nå i fred. | ||||||
| 31. | Størst av alt er kjærlighet. | ||||||
| 32. | Så kom dagen, og siste timen, livets vei til ende var. Takk for dager, takk for minner. Takk for alt du for oss var. | ||||||
| 33. | Så lukker vi deg i våre hjerter inn, og gjemmer deg innerst inne. Der skal du fredfullt bo i våre sinn som et kjært og dyrebart minne. | ||||||
| 34. | Takk for alle gode minner. | ||||||
| 35. | Takk for din kjærlige omsorg for oss alle. | ||||||
| 36. | Takk for smil og gode minner, som sol gjennom sorgen skinner. | ||||||
| 37. | Vi glemmer deg aldri. | ||||||
| 38. | Vi vil savne deg. |